Yogaland
Photo: Harald Jacobsen
Undir Jóttó
Alt folket på stadion fulgte lyset til Jótlandet. De tok kontroll på Stavangerhalvøen, kontinentet fra Jóttó.
Jóttó som fjellet bak Kaizers Arena.
Island satte seg ned foran computeren.
- Her er Islendingaboken. Den fører slekten din på farssiden tilbake til Geirmundur «heljarskinn» Hjørsson.
Jeg kikket litt i Islendingaboken og la til fra norsk.
- Han er barnebarn av Hálf Hjørleifsson som sirklet de britiske øyene, overvintret ved Lindisfarne i Northumberland og tok med seg skrivere tilbake til Rogaland og Hordaland. Hálf seilte hjem til Hafrsfjord og gav rikdommer til Hafrsfjord-dronningen sin, hun som ble gravlagt mot soloppgangen, som domkirketårnene.
Soloppgangen er lyset og livet, solnedgangen er mørket og døden. De er dextera og sinistra; høyre og venstre. Gammel religion sett sørfra.
Når man leter etter sin egen identitet under kirkegolvet, da er man ille ute.
Da er det bedre å gå ut i frisk luft, opp på en liten høyde; Opp på Jåttå.
Der var ingen ville vikinger som kom ut av vinterstormen og landet på Lindisfarne. Røverne var på Orknøyene. Handelsfarerne reiste rundt om de britiske øyene.
Slavehandleren Hálf plasserte skriverne de tok fra Lindisfarne på Mosterøy og i Mosterhamn, bort fra folk, på øyer som vanlig var for munker; for å forevige historien om Hálf og Hálfsrekkene. De skrev de første småsagaene, grunnlaget for sagalitteraturen. Sagaene var ikke en oppfinnelse. De var en kontinuerlig utvikling der Lindisfarne-bøkene imponerte sjøfarerne våre. De ville ikke bli glemt, ville ikke forbli et navn i en lang navne-regle. De ville ha sagaen sin om Hálf og Hálfsrekkene.
Geirmundur overtok Rogaland og tvillingbroren Hámundur overtok Hordaland. Der var ett hellig sted, ett kloster, ett scriptorium i hvert rike. Mustari var Moster. Snorre Sturlason tidde tvillingbrødrene ihjel ved å stryke dem ut av Slaget ved Hafrsfjord-riket. Slektene deres var motstandere i borgerkrigen på Island.
Island sa:
- På 1200-tallet skrev Snorres nevø, Sturla Thordsson, om Geirmundur «heljarskinn». Om det store skinnet i trelunden, lyset som ikke brant, som viste den nye tiden som skulle komme. Geirmundur heljarskinn Hjørsson måtte dø før den nye tiden, men fikk et glimt av den i sin egen trelund på Skarð i Breiðfjórð.
Jeg antar at det er Lindisfarne skribentene som har foreviget familien, klanen som er gjort greie for seks generasjoner tilbake til kong Augvald på Avaldsnes. Den muntlige tradisjonen de har fått høre her på Sør-Vestlandet ble lagt til. Kongerekker som navneregler og lignende huskemetoder ble fortalt til skribentene.
Slik kom man seg tilbake til 300-tallet, til Fornjot fra Kvenland. Jótnen som kom fra Kvenland. Hvor kom Finnøy-navnet og Seidemennene fra? Det er en annen historie. Les første kapittel av Orknøyingasagaen om hvordan jótnefolk dro fra Botniska Viken til Vestlandet og Trøndelag. Kanskje det var de som så utover landet nord for Jóttó?
Augvalds Discovery
Se min forståelse av «heljarskinn» her: https://www.hogaland.no/hellige-hel.html
Se mine inntrykk etter å ha lest boka «Den svarte vikingen av Bergsveinn Birgisson»: https://www.hogaland.no/den-svarte-vikingen.html
Se også: Mostermonasteriet
Hetland er Shetland. Norrønt-språklige begge to.
Hva var Hafrsfjord? Ferdaveien til norsk-språklige Orknøyene?
En fjord som ledet ut til havet, eller en fjord som gikk i ett med havet, som Boknafjorden?
Boknafjorden der vi »sitter på færgen» og ruller med bølgene fra havet, fjorden blir animert. I robåt kjenner vi igjen havet fra Northumberland.
På en værblid dag går fjorden ut og blir havet.
Bølgene er havet. Fjorden er havet, Hafrsfjorden.
For dansker og andre som kom til Norvegslandet var Jåttåtoppen det avgjørende utsynet. Landet juttet seg nordover, lik Jutland/Jylland ble en landsdel, ble landet nord til Tungenes ett med Jåttå. Karttegner Gerhard Munthe brukte stavemåten Jótland på Jylland, uttales med å; Jåtland, Jåttå og Jåtland.
Jåttå er rotasjonspunktet der sentrifugalkraften merkes minst. The Kingpin, kingbolten. De gamle forstod dette.
Fra Jåttå kan du ta kontroll på kontinentet. Det jutter fram som Jutland er lik Jåtland. Det var Stafangr. Som Stavang i Sunnfjord.
Stavangerhalvøen er et nyere navn for Staven, staveneset, som strekker seg fra Jåttå til Tungenes; Jótland. Angeret i Stavanger er innsnevringen ved Hinna og Jåttå. Angeret er sammenklemmingen, anginaen.
Byen Stavanger kom til lenge etter at navnet Stavanger kom. Lét i tidsforløpet, ikke under kirkegolvet. Hafrsfjord var havet som delte av halvøyen. Halvøen, som de sa en gang.
Stavanger Amt var delt i 2. Var havriket i nord dominerende, under Bergens innflytelse eller var det veridløst for Amtsstyrelsen i sør?
Landet var uimotståelig. Fra Jåttåvågen gikk landet Hinab til Hafrsfjorden som kom inn fra havet, som gikk ut til havet. Madla var Malde, var Maldon, var Englandsfarten. Vi var den angel-saksiske utkanten som seilte rundt Irland. Vi rørte ved Atlanterhavet. Vi var irske en stund.